Blant indianere og mestizer i Peru's jungel.

En misjonærfamilies hverdagsopplevelser i Peru – fra Andes til Amazonas.

Kp. 103 står på kategorien “Misjonsarbeid i Piura fylket – menigheten i Chulucanas”, kp.102 står på “Ny menighet i Ignacio Merino, Piura”. Kp.105 står på kategorien “Menighetsarbeid og Bibelseminar i Saramiriza.”

Den planlagte hjemreisen i mai 1998 nærmer seg.

Vi var i Saramiriza det meste av februar – mars 1998.  Der var det mange oppgaver som ventet oss både i det vanlige misjonsarbeidet og med utbyggingen av Helsesenteret. Det skriver vi mer om i et senere kapittel. Da vi kom tilbake til Piura i begynnelsen av april, var vi ikke i form etter en tid med sykdom. Men det var mye å gjøre og arbeid som måtte fullføres før vi kunne fly til Lima den 6.mai for den planlagte reisen til Norge. Vi følte oss heldigvis bedre utover i april. Et par dager før avreisen innbød vi Anne Lise som skulle tilbake til Norge, til en avskjedsmiddag sammen med Lindaura og Jeny. Det ble en hyggelig, kveld, men også litt trist da Anne Lise avsluttet sitt år i Peru. Jeny og Lindaura, som skulle fortsette sine studier, bodde i huset vi leide i Piura mens vi var i Norge. De var også til stor hjelp for pastorparet Gilmer og Manu i menighetsarbeidet i Igancio Merino.

På Konferanse i California med tema: «En Målrettet Menighet».

11.mai gikk reisen fra Lima til Los Angeles der vi var med på konferansen som gikk over fem dager i Saddleback Church, Lake Forest sør i California. Pastor Rick Warren og hans kone grunnla Saddelback Church i 1980. Konferansens tema spente over et vidt spekter av en menighets liv og oppgaver. Det var mange tankevekkende innlegg og mye å lære. Invitasjon til å delta på konferansen hadde vi fått av vår utsendermenighet Salemkirken, Oslo.

Bildene over er fra konferansen som samlet folk fra mange land. På bildet til høyre er vi sammen med bl.a. Carina Grelland Harsem som da var ungdomspastor i Salemkirken.

Vi traff flere pastorer fra ulike kirkesamfunn i Norge. Det var tretusen deltagere fra 50 land på konferansen. På avslutningsmøtet lørdag kveld fikk vi høre fra arbeidet menigheten drev blant rusmisbrukere. Flere tidligere misbrukere sang og vitnet om utfrielse og nytt liv i Jesus. Det var en fin avslutning på en inspirerende konferanse. Søndag morgen var vi på gudstjeneste i den berømte Chrystal Cathedral litt sør for Los Angeles. 

Bildet viser noen av teltene der Saddelback kirkens ungdoms- og barnearbeid foregår.

På bildet helt til høyre er vi utenfor Chrystal Cathedral der vi var på formiddagsmøtet søndagen etter konferansen. Et vakkert område.

I Norge fra 19.mai til 13.juni.

Dagen etter fløy vi fra Los Angeles til Norge via London. Da vi ankom Oslo neste formiddag, ble vi møtt av Lewi, Mona og Odd Geirdal og våre gode venner Solveig og Kjell Larring fra Salemkirken. Fra flyplassen gikk turen til Anita og Kjell i Asker. Vi var takknemlige og glade for å få bo hos dem mens vi var i Norge. Det ble også besøk noen dager til familie i Tinn og Fredrikstad.

Bildet til venstre er fra en familiesamling hos Anita og Kjell. Ikke alle kunne komme. Men de som bodde nærmest var med.

John med sine fire yngre søstre, fra venstre bak: Efva, Laila, Siw og Anita.

I løpet av tiden i Oslo var vi innom PYM – Pinsevennes Ytre Misjons kontor for samtaler om misjonsarbeidet i Saramiriza og den nylig inngåtte avtalen om utbyggingen av Helsesenteret. Vi deltok i møter i Salemkirken og hadde også nyttige samtaler om framtiden og vår planlagte hjemreise sommeren 1999. Den ville markere avslutningen på vår tid som Salemkirkens misjonærer i Peru, – 33 aktive år fra vår utreise i 1966.

Den 22. mai fikk vi være med på en flytur over Telemark med Lewi ved spakene. En spennende og morsom tur med panorama utsikt over Gaustatoppen og Rjukan blant mye annet. Lewi holdt på med den andre eksamensuka på «Commercial Flight License» – 14 eksamener i alt. Den siste hadde han 19.06. Han bestod alle, og den 7.juli fikk han denne lisensen. Den praktiske delen tok han høsten 1999 med flytimer på Røros.

På besøk hos Rune og Åsa i Tinn sammen med Kari og Halvor. Til høyre: klar for flyturen med Lewi.

Den 30.mai feiret vi 30 årsdagen til Lewi hos Vigdis og Glenn i Fredrikstad med 22 gjester. Dagen ble feiret litt på forskudd da vi måtte reise før hans bursdag i juli. Det var varmt og nydelig vær med fest i hagen til langt utover kvelden. Vigdis og Glenn hadde stelt i stand mye god mat og morsomme leker. Solfrid og Lewi hadde ringforlovet seg den våren. Det lå an til bryllup neste sommer.

Utflukt til festningsområdet i Fredrikstad dagen etter fødselsdagsfeiringen.

Lewi fikk mange gaver på bursdagen, bl.a. pepperbøsse og krone!

Vel en uke senere var vi med på enda en bursdagsfeiring. Vår og våre foreldres gode venn, Anker Johnsen fylte 80 år. Han var i mange år leder for Perumisjonen som i alle år støttet oss og arbeidet i Peru. Det var hyggelig å få være med å feire han. Før Anker Johnsen var Henry Larring leder for Perumisjonen i mange år. Onkel Henry døde mens vi var i Oslo. Johnny og Ruth var i Norge og var en stor støtte for tante Susy disse dagene. Det var stor sorg, men likevel ble dagen for begravelsen en dag fyllt med lys og håp. På minnestunden i Salemkirken var både sang og hilsener sentrert om vår evige framtid hos Jesus.

På vår siste dag i Norge, lørdag 13. juni hadde Anita og Kjell invitert Lewi og Solfrid og hennes foreldre til middag. Det var hyggelig å hilse på Solfrids foreldre, Åse og Idar Svan Amundsen. Det ble blant annet snakket om Lewi og Solfrids bryllupsplaner for sommeren etter.

Helt til høyre: Ved Glomma etter turen til Gamlebyen i Fredrikstad.

Siste dag i Norge med hyggelig besøk av Solfrids foreldre.

Samme kveld reiste vi med nattbuss til Stockholm da flyplassansatte streiket i Oslo. Dermed var det umulig å reise fra Gardermoen. Søndag fløy vi fra Arlanda flyplass til Dallas via en overnatting i London. De vel tre ukene i Norge gikk utrolig fort. Nå stod et besøk hos Maino med familie i Texas foran oss. Vi gledet oss til å se dem igjen etter lang tids adskillelse. Kevin hadde vi ikke møtt siden høsten 1996, mens Maino og barna besøkte oss i Piura sommeren 1997.

Besøk i Quitman, Texas 15. – 25.juni.

Vi ble møtt av Maino og Kevin med barna på flyplassen i Dallas mandag 15.juni. Maino hadde fri fra deltidsjobben på apoteket mens vi er på besøk. Dermed fikk vi mye tid sammen disse dagene.

Hyggelige dager i Texas. Her er vi i et vakkert naturområde.

Vi var med jentene på baseball konkurranser i en naboby et par ganger.  Det ble også et par turer med Maino og barna til den lille sjøen Lake Quitman. Texas byr på høye temperaturer i juni, så svømmeturer i sjøen var en god avkjøling. Inne var det aircondition alle steder, – også på bowlinghallen i Tyler, en times kjøring fra Quitman. Der handlet vi også på det store kjøpesenteret. Kevins foreldre inviterte oss med på en fiskerestaurant ved en vakker liten sjø en lørdag. Det var en hyggelig ettermiddag med god fisk fra sjøen.

På søndagens kveldsmøte i kirken der Kevin og Maino går, ble John invitert til å tale og fortelle fra misjonsarbeidet i Peru. John hadde fått ganske god trening på engelsken etter mange besøk i USA gjennom årene. Ikke minst i Lars Svenssons menighet, Christian Life, Mount Prospect i Chicago ble han ofte oppfordret til å tale og dele fra arbeidet i Peru.

Det ble koselige lese- og lekestunder med Naomi, Hannah og Joel, – også på bowling med hele familien.

Tilbake til Peru.

Den 25.juni gikk reisen videre fra Dallas til Lima med American Airlines,- det samme flyselskapet vi kom til USA med. Vi satte pris på at den årelange tvisten mellom Peru og USA var over, slik at vi ikke lengre måtte reise om Miami med flybytte på Caiman Islands. Det ble bare ti dager med familien i Texas denne gangen. Maino og Kevin kjørte oss de drøye to timene til flyplassen. Avskjedene er aldri lette, heller ikke denne gangen. Vi trøstet oss likevel med at vi ville møtes igjen om et års tid da vi alle skulle til Norge for å feire bryllup.

I Lima landet vi tidlig fredag morgen den 26. juni. Da hadde vi vært borte i drøyt 1 ½ måned. Dagen etter fløy vi til Piura der familien Lourdes og Morgan Førland ventet oss.  De besøkte Peru på vei fra Paraguay til Norge. I Peru ville de hilse på venner fra tiden de arbeidet i Saramiriza mens vi var i Norge i 1993-94. Peru var utvilsomt fortsatt i deres hjerter. Det ble også en ny misjonsperiode for familien fra år 2000 – 2003. Nå var de i Piura et par uker før de måtte de fortsette på hjemreisen. Det var et besøk vi satte stor pris på.

Mange gjester rundt bordet i Piura. Her ser vi familien Morgan og Lourdes Førland og misjonær Göran Olsson med pastorsparet Gilmer og Manu.

Den svenske misjonæren Göran Olson som sammen med sin kone Anita startet arbeidet i Chulucanas på 1970-tallet, var tilbake i Piura for å organisere bygging av enkle hus i de landsbyene som var hardest skadet av flommene tidligere på året. Han hadde fått innvilget støtte til dette prosjektet fra PMU (Svensk pinsemisjons u-landshjelp) Göran kom til Piura i midten av juni, og flyttet inn hos oss da vi kom tilbake fra Norgesbesøket. Så da var det fullt hus en tid. Men det gikk bra. Göran var mye ute i landsbyene og ellers opptatt med innkjøp av byggevarer og koordinering av arbeidet. Han bodde hos oss til vi reiste til Saramiriza den 20.august. Prosjektet fortsatte enda et par uker før Göran reiste tilbake til Sverige. Da var det flere hundre takknemlige familier som hadde fått hjelp til å bygge opp sine enkle hjem etter regnet og flommens ødeleggelser.