Kp. 104 står på kategorien “Reiser til Norge i 1987 og på 1990 tallet. Kp.105 står på “Menighetsarbeid og Bibelseminar i Saramiriza”, mens kp.107 kommer på kategorien “Helsesenteret i Saramiriza del 2”.
En misjonærfamilies hverdagsopplevelser i Peru – fra Andes til Amazonas.
Vi flyttet fra Piura like før jul i 1998. – Pakking og avskjedsmøter.
Vi hadde i lengre tid tenkt på å avslutte misjonstjenesten i Peru sommeren 1999. Det ville da bli over 32 år siden vi den 2.januar 1967 gikk i land i Callao etter overfarten fra Norge. Noen av de årene bodde vi i Norge, men det ble 24 år, fordelt på seks perioder i Peru, dette store og mangfoldige landet i Sør-Amerika. Vi hadde bedt mye over denne avgjørelsen før bestemmelsen ble tatt. Da hadde vi fått fred for at Gud ville lede oss inn i nye oppgaver i framtiden. Allerede før vi var i Norge på et kort opphold i juni 1998, hadde vi delt disse tankene med ledelsen i Salemkirken. Men det var mens vi var hjemme da at avgjørelsen ble tatt om å overlate arbeidet i Piura og i Saramiriza til de nasjonale medarbeiderne og eventuelt norske misjonærer. Vi var klar over at Lourdes og Lars Morgan Førland hadde tanker om en ny periode i Peru, noe som også ble en realitet en tid senere.
Vi skrev i en misjonshilsen i januar 1999: «Utover høsten ble det klart for oss at vi ville få veldig mye å gjøre i Saramiriza i vårhalvåret for å få ferdig utbyggingen av Helsesenteret, koordinering for framtidig drift med de peruanske helsemyndighetene i Iquitos, samt innkjøp der og i Lima av materiell og utstyr til Helsesenteret. Et seks ukers kurs på Bibelseminaret var også planlagt for våren. Dessuten var det mange andre ting som måtte gjøres i Saramiriza når vi nå skulle avslutte vårt virke i jungelen. Menighets- og evangeliseringsarbeidet hadde de nasjonale hatt hovedansvaret for de siste årene, men likevel var det mye som måtte legges til rette for støtte og kontakt i fremtiden. Vi hadde også en del personlige ting å pakke sammen og ellers klargjøre huset vårt for fremtidige misjonærer og menighetsarbeidere.»
Avskjed med menigheten i Ignacio Merino, Piura i et lånt lokale.
Vi fortsetter i samme brev: «Etter at pastor Gilmer med familie kom tilbake til Piura etter nærmere et år i Frankrike, hjemlandet til Manu, følte vi oss fri til å forlate dette arbeidet som vi sammen med dem var med på å starte. Med ny pastor i “Casa de Oración”, Chulucanas kunne de ta hovedansvaret for den nye menigheten i Ignacio Merino, Piura. Vår adresse blir nå i Magdalena, Lima der misjonærene Lindgren har plantet menighet. Vi har fått låne Liv Haugs leilighet for dette halvåret. Den er i 2.etasje i huset der Lindgrens bor. For det meste er hun på sitt arbeidsfelt i Chanchamayo, men har sitt rom stående klart i leiligheten når hun har ærend og arbeid som må gjøres i Lima.»
Til venstre: Avskjed med vennene i Ignacio Merino. Til høyre: Avskjed i Tambo Grande – pastorsparet overrekker en gave fra menigheten.
Desember måned ble travel i Piura med pakking og avskjedsmøter i flere av menighetene og utpostene til Chulucanas. Menigheten i Tambo Grande lagde en deilig middag på tradisjonelt vis i en leirgryte i jorda. Det ble en minnerik stund sammen med vennene der. Menigheten i Ignacio Merino arrangerte en hyggelig avskjedsfest i lånt lokale med sang, taler og mye god mat. En uke tidligere hadde vennene tatt avskjed med Lindaura som skulle begynne på det 3-årige Bibelseminaret i Huancayo ved skoleårets start i mars. Men først ville hun besøke sin mor og sine søsken i landsbyen San Juan ved Marañon nedenfor Saramiriza. Vi skulle møte henne igjen i Lima før hun reiste opp til fjellbyen Huancayo.
Avskjed med noen av med-arbeiderne i menigheten i Chulucanas. Utstyr til radiostudio overleveres.
Alt utstyret til radiosendingene pakket John sammen i kasser vedlagt en oversikt over innholdet. Noe av utstyret var gitt av IBRA i Norge. Dette ble overlevert til menigheten i Chulucanas ved pastorene Jacinto Solano og Gilmer Roman. I pastorsleiligheten der inviterte de medarbeidere fra flere av utpostene og menighetene i distriktet til en avskjedsmiddag for oss, noe vi satte stor pris på. Møbler og øvrige eiendeler solgte vi til pastorsfamilier for en rimelig pris og noe ble gitt bort. Klær og en del andre ting vi ville få bruk for framover eller ta med til Norge, pakket vi inn i bilen. Vår Toyota landcruiser var helt fullstappet da vi satte kursen sørover til Lima. Vi kom fram lillejulaften etter en overnatting på veien. Julaften ble feiret hos Lindgrens i etasjen under, mens vi inviterte dem sammen med Eva og Rudolf Wilhelm til hyggelig middag nyttårsaften før bønnesamling i kirken fram til midnatt.
Overnatting i Trujillo på vei til Lim med flyttegodset. Middag nyttårsaften i Livs leilighet sammen med misjonærene Eva og Rudolf Wilhelm og Boyan og Lennart Lindgren.
Innsamling av gaver og kjøp av hus til menigheten i Ignacio Merino.
I November 1998 skrev vi i en misjonshilsen om behovet for støtte til kjøp av tomt til kirkebygg i Ignacio Merino: «Menigheten har selv samlet inn USD 1000,-, og de fortsetter innsamlingen. Dessuten fikk vi for et par uker siden den gledelige nyheten at et par av brødrene fra USA som var her i januar -98 og bygde kirken i Tambo Grande, har gitt USD 5.500,- til tomt. Nå arbeides det med å finne en tomt i området til et beløp menigheten har mulighet til å betale. Men det trenges også penger til bygget. Vi er takknemlig for enhver gave til dette formålet.»
Det ble ikke noe kjøp av tomt i 1998, men i brevet til menigheten og misjonsvenner i januar 1999 skrev vi følgende: « Vi er takknemlige for gaver til kjøp av tomt og bygging av kirke i Piura. I forrige hilsen fortalte vi om behovet for eget lokale for menigheten i Ignacio Merino. Da hadde vi i tankene en tomt for så å bygge et lokale slik som det ble gjort i Tambo Grande for et år siden. Det viste seg umulig å få tak i tomt i denne bydelen. De få som kunne være aktuelle, var enten ikke til salgs, eller det var umulig å finne eier. Det fikk pastor og venner i menigheten til å rette oppmerksomheten mot hus som var til salgs i dette området. Etter en tid fant vi et hus som kunne egne seg til kirke. Det lå i en parallellgate bare to kvartal ovenfor der menigheten leier nå. Huset har to etasjer med flere soverom i 2.etasje. Det ha to ganske store rom, et mindre rom og garasje i 1.etasje, foruten en liten gårdsplass bak med dør ut fra et av rommene. Det største rommet har direkte inngang fra gaten. Det er mulig å rive ned veggene til naborommet og dermed vil det bli et ganske stort lokale.»
Bilder fra huset som menigheten i Ignacio Merino kjøpte i begynnelsen av januar 1999. Fra takkegudstjenesten ved inngangen til garasjen søndagen etter at kjøpet var avsluttet.
Huset ble prutet ned til USD 13.500,-. Innen utgangen av desember -98 hadde vi i allerede USD 15.500,-. Av dette beløpet var USD 2.500,- et lån fra Samspar gjennom Salemkirken i Oslo og et privat lån på USD 1.500,- som venner i kirken i Piura tok opp. De USD 2.000,- som ble «til overs», ble brukt til å legge steinfliser på gulvet i 1. etasje, til elektrisk installasjon og til installering av toalett i tilknytning til møterommet. Vennene i menigheten betalte tilbake lånene i løpet av året, og hadde dermed økonomi til å sette i stand rommene i 2.etasje slik at det der ble en leilighet for medarbeidere som også fungerte som vaktmestere. Noen år senere ble det behov for å bruke leiligheten for pastorsfamilien. Etter en tid ble lokalet utvidet da mellomveggene i 1. etasje ble revet.
Bildet til venstre er fra et møte et par måneder etter innvielsen. Bildet til høyre er fra feiringen av et jubileum for menigheten som vi fikk være med på i 2010. Det viser at veggene mellom pilarene er revet.
Som vi har skrevet ovenfor, flyttet vi fra Piura ved juletider. Men den 8.januar 1999 reiste John tilbake til Piura for å være med på underskrivingen av kontrakten vedrørende kjøpet av huset og betalingen i banken. Det ventet mye arbeid for å sette huset i stand til bruk. Men alle var glade og takknemlige for eget lokale til gudstjenester og samlinger. Huset var ikke helt ferdig da de som hadde bygd det, gikk konkurs før alt innvendig arbeid var avsluttet, og banken hadde overtatt eierskapet. Pastor Gilmer og ledelsen vil ta seg av istandsettingen av huset. De regnet med å ha møtelokalet ferdig til innvielse innen utgangen av januar. Søndag kveld etter et lovprisnings- og takkemøte i det nye huset, vendte John tilbake til Lima. Derfra reiste vi begge til Saramiriza et par dager senere. Der ventet både arbeid med utvidelsen av Helsesenteret og et nytt kurs på Bibelseminaret.
Fra jubileumsmøtet i 2010 da det var 12 år siden menigheten ble dannet i Ignacio Merino i Piura. Det var en glede å få være med på feiringen. På samme tur hadde vi allerede besøkt Saramiriza og andre steder vi arbeidet under årene i Peru.
