Blant indianere og mestizer i Peru's jungel.

En misjonærfamilies hverdagsopplevelser i Peru – fra Andes til Amazonas.I I

I kp.39 skriver vi om første del av reisene til Cahuapanas, som står ovenfor dette kapitlet på samme kategori. Helt nederst står kp.32 om invitasjonen til Potro i 1970. Kapitlene 42 og 43 står på kategorien “Dagligliv i jungelen”, mens kp.45 står på “Kontakt med Wycliffe, Bibeloversettere.”

Fjerde besøk til Cahuapanas mai 1975

Denne reisen ble ganske spennende. Det ble et voldsomt uvær mens vi var i Kaupan. Elven steg mange meter i løpet av natten og tok med seg
båter og kanoer som lå fortøyd ved landsbyen.

Jeg skriver slik i et brev hjem: «For noen dager siden kom jeg hjem etter en reise opp bielven Cahuapanas og landsbyene som ligger langs elven. Jeg reiste sammen med Marcial, en av dem som er med i menigheten på Tigre Playa og som kjenner kall til å forkynne evangeliet. Vi reiste i en mindre trebåt. Den hadde en nabo i landsbyen bygd for oss. Ikke lenge før turen til Cahuapanas fikk jeg lagd et tak av bølgeblikkplater over den bakre del av båten der vi satt og styrte og der bagasjen lå. Det var til stor nytte både i sol og regn.»

Den såkalte peki peki motoren med langt stag til propellen, som sees på bildet, var motoren vi brukte på reisen til Cahuapanas.

Vårt første stopp var i landsbyen Barranquita. Dette er en landsby der det bor shayawita indianere og mestiser. Mye folk samlet seg denne søndag
ettermiddagen. Både barn og voksne satt på gulvet og andre stod langs veggene da det ikke var noe å sitte på i huset vi brukte som lokale. Noen hadde tatt imot troen ved tidligere besøk også på dette stedet. Alle sang med i sangene med stor glede og begeistring. Vi kjente Guds Ånds nærhet, men plutselig ble møtet avbrutt av at noen ropte og skrek at det var slåsskamp utenfor. De fleste løp ut for å se på dette og kom ikke tilbake. Avslutningen av møtet ble ikke som forventet. Men vi fikk samtaler med flere som hadde vært på møtet før vi reiste videre. Alle ville at vi skulle komme tilbake for å lære dem mer fra bibelen.

Bryllup og dåp i Kaupan

Dagen etter reiste vi videre opp til landsbyen Kaupan. Siden vårt forrige besøk i Kaupan, hadde de bygd en kirke av skogens materialer på samme måte som sine egne hytter. Vi hadde bibelstudier hver dag. Mange lot være å gå på åkeren de dagene for å lære mer fra Guds ord. Indianerne ble ofte sett ned på og det ble sagt at de ikke hadde sjel, men var som dyr. Nå hørte de om Guds kjærlighet til alle mennesker, og at Jesus gav sitt liv også for dem for å gi frelse og evig liv. De hørte budskapet med stor glede og er ivrige etter å lære mer. Det er bare fire år siden de fikk skole så de er veldig uvitende om mange ting. Men skogen, dyrene og livet der kjenner de godt.

På søndagen som var avslutningsdagen for bibelkurset og møtene, ble tre par viet i kirken og etterpå døpt i elven. Det var de seks første som ble lagt til menigheten i Kaupan. De hadde tatt imot Jesus som sin frelser
allerede den første gangen vi besøkte Kaupan. Det var en stor høytidsstund.

Det gikk en kraftig epidemi med forkjølelse i landsbyen. Flere av barna var veldig syke med bronkitt og lungebetennelse. Vi hadde med en del forskjellige medisiner som var til stor hjelp.

Her står jeg ved bredden av Cahuapanas sammen med de første seks som ble døpt i landsbyen Kaupan. En stor dag!

Som tidligere nevnt, kom det et kraftig uvær mens vi var i
Kaupan. Tirsdag morgen hadde elven sunket kraftig. Båten vår la seg over på siden. Da kom det vann og sand inn i motoren. Med god hjelp fikk vi båt og motor opp på land. Motoren måtte jeg demontere, rense delene med bensin og sette motoren sammen igjen før den ville starte. Jeg hadde alltid verktøy med på reisene, og nå kom det godt med. Det var mange interesserte tilskuere! Som om ikke det var nok, kom uværet natt til fredagen med torden og et voldsomt regnvær som varte hele natten. Vi så på kvelden at det var uvær på vei. Før landsbyen gikk til ro for natten, gikk vi sammen med noen av indianerne ned til elva og satte pålene som båter og kanoer var bundet i, godt ned i jorda høyt oppe på kanten. Men det viste seg at det ikke var godt nok!

Farefullt oppdrag

Jeg skriver videre i brevet hjem om denne reisen: «Jeg ble vekket i grålysningen av rop om at alle kanoene og båtene hadde forsvunnet da elva kom som en flodbølge på natten og tok med seg påler og alt som var bundet i dem. Det var bare igjen en gammel kano som lå langt inne på land. Den smale elva der oppe mot fjellene hadde steget med fem meter over natten. Sammen med noen fra landsbyen rodde vi nedover elva i den gamle kanoen for å se etter båtene. Vannet hadde allerede gått ned et par meter, men var fortsatt som en foss som dro med seg hele trær og busker. Vi fant først lærerens båt, uskadd, men full av vann. De fleste kanonene ble også funnet etter hvert. Vi rodde i et godt stykke videre før vi kom til et sted der elva delte seg rundt en liten øy. På spissen av den hadde det samlet seg en stor haug av trær og bråte, og midt inne i denne bråten fikk vi øye på bunnen av båten og deler av taket litt bortenfor. Strømmen stod sterkt på og det var for farlig å gjøre noe den dagen. Vi rodde tilbake. Neste dag hadde vannet sunket ytterligere, og vi reiste på nytt nedover elva, i alt ti mann som ville hjelpe til.

Vi fikk øye på taket av båten som stakk opp mellom stokkene.

Vi fant båten på samme sted, fortsatt med bunnen opp inne i haugen mellom stokker og grener. Vi stod på stokkene og fikk manøvrert båten nesten halvveis over vannet. Etter mye strev fikk vi bundet et rep rundt
motoren. Men plutselig tok en kraftig strømhvirvel båten med motoren og forsvant med et brak under tømmervasen og ble borte. Vi måtte gi opp for den dagen. Først to dager etter var vannet sunket og strømmen roet seg så mye at vi kunne prøve igjen. Vi så ikke noe hverken til båten eller taket i tømmervasen. Men med kjepper som vi stakk mellom stokkene, fikk vi lokalisert båten som hadde snudd rundt og lå riktig vei, men helt full av vann. Den ble holdt nede av stokkene som lå innfiltret i hverandre på kryss og tvers over båten, men ble samtidig holdt på plass av flyteevnen i treverket. Jeg hoppet ut i elva og svømte under trestokkene mot stedet der båten lå mellom stokkene.

Det ødelagte taket og båten som ligger med bunnen opp inne i tømmervase. Marcial viser med hånden mot båten.

Med vann til over hodet, spente jeg med all kraft ned mot bunnen i båten for å få den til å løsne fra tømmervasen og flyte opp lengre ned. Det var en ganske farlig jobb, men det lyktes! Jeg kjente at båten løsnet under meg mens jeg fulgte den i dragsuget ut under tømmervasen. Da var det godt å få hodet over vann og trekke pusten igjen! Det var heldigvis heller ingen alligatorer å se eller merke i det grumsete vannet. Noen av indianerne fikk tak i båten før den fløt videre nedover elven. Taket var vekk, men ellers var båten i full stand.

Motoren hadde løsnet fra båten, men etter en stund oppdaget vi at repet hadde hengt seg fast rundt en stokk. Vi fikk den opp. Den hadde fått verre medfart. Men etter demontering og rensing for vann og sand for andre gang på denne reisen, startet den igjen. Luftfilteret var revet av, og jeg laget et nytt av en hermetikkboks. Det elektriske anlegget hadde vært så lenge under vann, at jeg ser det som et under at den startet. Med påfyll av olje og bensin, gikk den som den skulle hele veien hjem. Deler av taket så jeg igjen på et hønsehus hos en mestis som bodde lengre nedover elva».

Det har vært mange farefulle reiser på små og store elver gjennom årene. Vi takker Gud for at vi er blitt bevart både i ulykker og sykdom. Vi besøkte landsbyene i Cahuapanas flere ganger, og også i Cahuapanas har arbeidet gått framover gjennom årene. Det har vært både tilbakeslag og framgang. For mange år siden nå, bygget de en ganske stor kirke av planker med tak av bølgeblikk i Kaupan.  Landsbyen har også vokst i disse årene, selv om det har vært en viss utflytting. Men Herren har holdt
sin hånd over menigheten av troende indianere også i landsbyene i denne bielven til Marañon.

Den nybygde kirken i Kaupan på en bibeluke flere år senere der venner fra nabolandsbyer også er til stede. Vi er ikke sikker på hvilket år det var. Kanskje i siste del av 1980-tallet.

Bildene nedenfor er fra et besøk til menigheten i Kaupan av en gruppe fra menigheten i Saramiriza i 2017.

Disse bildene har pastor Manuel sendt oss. De er fra besøk og bibeldager i Kaupan i 2017. Flere ungdommer ble døpt og mange barn båret fram til forbønn og velsignelse. De reiste med den nye båten til menigheten i Saramiriza. Det er mye lengre til Cahuapanas fra Saramiriza enn fra Tigre Playa. Landsbyen og kirken har kontakt med San Lorenzo som er nærmere, men lederne kommer fortsatt til de årlige konferansene og bibelukene i Saramiriza.