På denne kategorien “Dagligliv i jungelen” finner du nederst av fem innlegg, kp.40, ovenfor det står kp.43, deretter kp.42, ovenfor det står kp.52 og helt øverst dette kapitlet, kp.62.
Kp.60 står på “Båtliv og reiser”, nest øverst av de fem kapitlene på den kategorien. Kp.61 står øverst på “Bibelkurs og kirkebygg”, mens både kapitlene 63 og 64 står på kategorien “Mangfoldig misjonsarbeid”.
En misjonærfamilies hverdagsopplevelser i jungelen i Peru – fra Andes til Amazonas.
Nytt skolehus og ny lærer høsten 1978
Det var med stor glede vi tok i mot familien Wilhelm og lærer Martha de Jong i oktober 1978. I ett og halvt år hadde Maino og Lewi vært de eneste elevene med meg som lærer på den norske skolen på Tigre Playa, som fortsatt holdt til i et rom i vårt hus. Det var selvsagt litt kjedelig å bare være to med en lærer (mor) som stadig fløy mellom undervisning i skolerommet, syke som banket på døra og andre gjøremål. De tre største av Wilhelms barna hadde gått på skole i Alta siden de reiste til Norge i januar 1977. Marianne begynte dette året i 1.klasse, og Anita på 4 år hadde enda noen år igjen til skolestart. Hun satt ofte på skoletrappa med papir og blyant og den lille hunden sin mens de andre hadde skole. Men alle var glade for å være sammen igjen både på skolen og i fritiden. De hadde mange peruanske venner som de ofte lekte med på ettermiddagen, men med barna til Rudolf og Eva var de nesten som søsken.
Maino og Lewi sammen med Odd-Bjarne Vervik og nabobarn på Tigre Playa i 1978. Vi hadde flere dyr, bl.a. katter. Her er vi sammen med nabojenta Lucy Dahua som i dag arbeider som evangelist og pastor i jungelbyen Nauta i nedre Marañon.
Stor stas var det også med egen skolestue, bygget som en vanlig jungelhytte. Våre peruanske brødre var spesialister på den type bygg. Etter iherdig arbeid for å ta ut materialer fra skogen og sette opp huset, ble skolestua ferdig til innflytting i tide før familien Wilhelm og Martha kom. Palmetaket gjorde at det var mindre varmt i skolestua enn i murhus med bølgeblikk. Vi var der bare på dagtid når myggen for det meste holdt seg inne i skogen, men av og til kom papegøyene våre på besøk.
Jeg skriver i et brev hjem fra den tiden: “Det har vært rene møbelsnekkeriet her en stund. John har laget et lite skap og skrivebord til Maino og Lewi til lekselesing på rommet deres. Dessuten snekret han sammen to skolepulter og et kateter til skolehuset. I dag laget han en enkel skrivepult og bokhylle til Martha. Hun har flyttet inn på rommet som tidligere ble brukt til skole. Vigdis bodde også der da hun var her og hjalp til med undervisningen, men da med færre elever. Rudolf satte med det samme igang med å snekre pulter til de fire skolebarna sine. Den 23. oktober var alt ferdig og skolen kunne begynne. Litt sen start på dette skoleåret, men vi får heller holde på litt lengre enn vanlig skoleår i Norge.”
Inne i skolstua på innvielsesdagen. Skolen var delt i to med en ganske stor åpning mellom rommene. Fine blåmalte skolepulter og svart tavle i begge rom. Nå var det bare å åpne sekkene, ta opp bøkene og sette i gang.
Fordeling av arbeidet.
Mens Martha og jeg delte ansvaret for undervisningen, ble det Eva som tok det meste av arbeidet med alle de syke som oppsøkte oss for behandling og medisiner. Dette arbeidet bare økte i årene som fulgte. Eva og jeg delte på ansvaret for søndagsskolen og oppfølging av medarbeiderne der. John og Rudolf var mye på reiser til alle landsbyene som nå hadde grupper med troende som trengte undervisning og veiledning, foruten at de hadde mye praktisk arbeid med båter og motorer. Forberedelser til bibelstudier og møter både på Tigre Playa og på reisene, tok også sin tid.
I møtene på Tigre Playa og i nabolandsbyer fikk vi etter hvert god hjelp av evangelist Marcial og ungdommene. Det betydde mye, særlig når John og Rudolf var på lengre reiser til landsbyer både langs Marañon og Morona. Det var forøvrig et utall andre oppgaver; som misjonens regnskap, radiokontakten med Wycliffe basen i Yarina, foruten alle flyvningene fra Yarina med eller uten passasjerer som skulle tas hånd om på mellomlandinger og ikke sjelden overnattinger på vei til og fra de mange indianer landsbyene.
Barna øvde inn sanger, sketsjer, konkurranser og mye annet morsomt til jul- og sommeravslutninger. Vi voksne var entusiastiske tilskuere.
NKS kurs for Maino og Sonya i 9. klasse.
Fra det nye skoleåret høsten 1979 tok jeg i bruk NKS kurs med oppgaver og stiler som rettet seg mot eksamen i ungdomsskolen, som den gang var etter 9.klasse da førskolen enda ikke var innkludert i grunnskolen. Dette var i fagene norsk, nynorsk, engelsk og tysk. Det ble en stor hjelp i undervisningen og ikke minst bedømmingen av resultatene deres i disse fagene. Dette gjaldt særlig stiler i norsk og nynorsk. Da skoleåret gikk mot sin avslutning våren 1980, viste det seg at både Sonya og Maino fikk bedre karakterer på oppgavene som ble rettet i Norge, enn de jeg rettet. Jeg var nok redd for ikke å være streng nok! Martha hadde matematikk og naturfag for ungdomsskoleelevene, mens jeg hadde alle de øvrige fagene. Men hun hadde i steden de fleste fagene i klassene i barneskolen. Eva trådte til som musikk- og formingslærer. Etter vi reiste til Norge sommeren 1980, fortsatte Martha to år til som lærer for barna til Rudolf og Eva på Tigre Playa. Sonya fortsatte sin skolegang på Wycliffe basen i Yarina da vi reiste. Der tok hun 3-årig highschool på to år. En stor bragd!
Det store bildet er fra en 17.mai feiring. Etter sekkeløp og andre konkurranser var det premieutdeling og godterier, som sees på bildet. Da ble Anita inkludert .Fotball med nabobarna en ettermiddag.
Maino med tre av våre mange småpapegøyer “pivichos”. Sonya med papegøyene, vår Klara og Wilhelms Polly, som begge var flinke til å prate og synge. Dessuten hadde vi små vannskilpadder som holdt til i et stort “badekar” ved vanntanken
