Kapittel 93 står på kategorien “Reiser til Norge i 1987 og på 1990 tallet” mens kapittel 95 står på kategorien “Helsesenteret i Saramiriza del 2”. Kapittel 96 vil bli å finne på kategorien “Menighetsarbeid i Piura fylket – menigheten i Chulucanas”.

En misjonærfamilies hverdagsopplevelser i Peru – fra Andes til Amazonas.

Doulos til reparasjon i Iquitos – Kjøp av bil til Piura.
Ukene fram til jul etter velkomstmøtet for oss i menigheten i Saramiriza den 8.oktober 1994, gikk som en røyk. I november var John i Lima og hentet ut containeren fra Erikshjälpen og fikk fraktet størstedelen av innholdet til Helsesenteret i Saramiriza. Før han kom så langt, ble noe sykehusmateriell satt igjen i Piura, mens den store trekassa fra misjonærene Anita og Göran Olsson ble levert til menigheten i Chulucanas. Julemåneden kom før vi fikk sukk for oss. Som vanlig var det julefester for søndagsskolebarna og for hele menigheten før jul, både i Saramiriza og på utpostene. Juledagen var det høytidsmøte da 8 venner ble døpt. Fem av dem var menn i sin beste alder som avla gripende vitnesbyrd om Guds forvandlende makt i deres liv.

Julefest for søndagsskolen. Søndagskolelærere og andre medarbeidere med pastor Isidro. Julaften hjemme hos oss.

Etter jul reiste John med Doulos til Iquitos der den skulle til reparasjon og senere selges. Jeg reiste til Piura med oljekompaniets helikopter i begynnelsen av januar. Vi møttes i Lima noen dager senere. Oppholdstillatelsen vår måtte fornyes, og det må gjøres i hovedstaden Vi så også på bruktbiler. Etter å ha sett oss om i dette markedet, bestemte vi oss for en Audi 80, -en1987 modell som var importert til Peru fra Japan et par måneder før. Den var i god stand og hadde gått lite. Det var et stort behov for bil til arbeidet i Piura og omegn. Da bilen var registrert og ferdig til turen nordover, kjørte vi til Piura i slutten av januar 1995. Der ventet huset vi hadde leid i september året før. John var innom huset i november for å lagre et par sykehussenger og annet som skulle til en helsepost i en fattig landsby sør for Piura. Alt dette ble da dekket med plast. Noe mer hadde han ikke tid til å gjøre da.

Til høyre Doulos til reaparasjon i Nanay ved Iquitos. Over sees bilen vi kjøpte brukt i Lima, foran huset vi leide i Piura.

Academia Biblica – Bibelseminaret i Saramiriza.
«Academia Biblica» var det spanske navnet som ble brukt på et opplegg vi i lengre tid hadde planlagt å begynne med i Saramiriza. Selv om de årlige bibelkursene for menighetsledere var blitt utvidet til én uke to ganger i året og senere til 3 uker, var det et stort behov for et utvidet studietilbud. Planen for «Academia Biblica» som vi på norsk kalte Bibelakademiet eller Bibelseminaret, var at elevene skulle ta et 8 ukers intensivkurs i Saramiriza en gang i året i tre påfølgende år, og så studere mer hjemme på materiellet de ville få utdelt. Vårt ønske var å holde to like kurs hvert år for to forskjellige grupper med 20 til 25 elever i hver gruppe. Målgruppen var evangelister, menighetsarbeidere og ledere for menighetene og utpostene som sognet til Saramiriza. De fleste hadde familie å ta hånd om, noe som inkluderte arbeid på åker, jakt og fiske. Det viste seg at 8 uker ble i lengste laget å være borte fra familien og arbeidet. Derfor ble de neste kursene kuttet ned til 6 uker. Hvert årskurs hadde en undervisningsplan basert på 200 timer. Ved hjelp av noe kveldsundervisning holdt den planen selv om de påfølgende kursene ble på seks uker.

Rosa og Edgard Bardales til Piura – Forberedelser til Bibelseminaret i Saramiriza.
Mens vi var i Piura i begynnelsen av 1995, bestilte vi en del møbler, blant annet senger og skrivebord av en snekker i byen. Snekkeren arbeidet raskt og leverte skrivebord og senger innen det ble flere beboere enn oss i huset. Den siste dagen i februar kom Rosa og Edgard Bardales, det unge paret John ble kjent med på bibelskolen til Asambleas de Dios (Assemblies of God) i Chiclayo da han var innom der på vei fra Lima med containeren. Edgard hadde gått fire år på deres teologiske seminar i Lima, og Rosa hadde to års bibelstudier fra samme sted. Dessuten hadde de erfaring fra menighetsarbeid i slumbyene rundt Lima, og sist som medhjelpere på bibelskolen i Chiclayo. Da de hørte om misjonsarbeidet i jungelen og «Academia Biblica» som skulle starte i Saramiriza, ble de veldig interessert i det arbeidet. Da vi noe senere spurte om de ville hjelpe til med å forberede studiemateriell og også undervise på det planlagte Bibelseminaret , svarte de positivt til å være tre måneder i Saramiriza. Allerede mens de var i Piura, utvidet de løftet til å gjelde for et år. Jungelen var ukjent og ganske skremmende for dem som kom fra kystbyene Chimbote og Trujillo nord for Lima. Men de ble i Saramiriza i nærmere tre år!

Edgard og Rosa jobbet i timevis sammen med oss i Piura. John ved sitt skrivebord i Piura og spiller i kirken i Saramiriza.


I Piura bodde de hos oss, og vi samarbeidet om utarbeidelsen av studiematerialet. Edgard og Rosa satt i timevis ved skrivemaskinen med Bibelen og bøker fra Bibelskolen i Lima foran seg. John og jeg forberedte de temaene vi skulle undervise i, noe som tok mye tid disse ukene. Men Edgard og Rosas arbeidsinnsats i denne tiden var uvurderlig for å få ferdig det materiellet som trengtes til Bibelseminaret. For oss var de et bønnesvar i rett tid, også fordi pastorsparet Isidro og Maria Villavicencio ønsket å flytte tilbake til Lima etter 3 ½ år i Saramiriza. Der skulle Isidro gå inn i tjenesten som medpastor i menigheten som misjonærene Lindgrens hadde grunnlagt i bydelen Magdalena. Isidro og Maria hadde vært til stor velsignelse og nedlagt et omfattende arbeid i menigheten i Saramiriza og på utpostene.


John og Gro til Saramiriza – Avskjed med Maria og Isidro Villavicencio.
Disse ukene i Piura på nyåret 1995 gikk så altfor fort! Som vi skriver ovenfor var det mange oppgaver og ting som måtte gjøres ferdig før vi på nytt kunne reise inn til Saramiriza der arbeid både i forbindelse med Bibelseminaret og Helsesenteret ventet . Vi vil skrive mer om den første tiden og om situasjonen i Piura og omegn i et senere kapittel av bloggen.
Den 1.april reiste John og jeg med buss til Bagua og derfra med oljekompaniets helikopter til Petroperus pumpestasjon ved Saramiriza. John gjorde en kort reise til landsbyene nedover Marañon og i nedre Morona for innskriving av elever til Bibelseminaret. Den 9 og 10 april var det avskjedsmøter og fest for Isidro og Maria i fullsatt kirke. To dager etter kjørte vi dem til pumpestasjonen. Derfra reiste de med Jaars flyet som kom fra Wycliffe senteret i Yarina Cocha. Fra Pucallpa tok de fly til Lima samme ettermiddag. Vi i Saramiriza hadde gleden av å ta imot Edgard og Rosa, samt en sykepleier til Helsesenteret. De kom med samme flyvning fra Yarina.

Avskjed med Isidro og Maria i menigheten. På det store bildet fikk medarbeidere gaver på en samling i pastorshuset.


Edgard og Rosa til Saramiriza – Første kurs på Bibelseminaret.
Edgard og Rosa flyttet inn i pastorshuset ved kirken der Isidro og Maria hadde bodd. Det var mange praktiske ting som skulle ordnes før vi kunne ta imot elevene til bibelskolekurset. Fire damer fra menigheten påtok seg å koke til elever og lærere. De hjalp til med innkjøp av mat, gryter og annet utstyr som trengtes. Flere av brødrene i menigheten gjorde forbedringer i menighetens enkle kjøkken under et tak bak kirken, mens andre ble engasjert i å skaffe til veie ved og vann til matlagingen. Noen av elevene ble innlosjert hjemme hos venner i menigheten, mens andre hang opp sine myggnett i et hus bak kirken. Det hadde i noen år vært brukt til søndagsskolen. Vårt store ønske og bønneemne var å bygge et hus på de to tomtene vi tidligere hadde kjøpt ved siden av kirken. Et slikt hus trengtes til søndagsskolen, ungdomsarbeidet og ikke minst til Bibelseminaret som nå var i ferd med å starte opp.


Den 17. april begynte det første kurset med 25 elever fra 16 landsbyer. Edgard sto for det meste av undervisningen de første par ukene med god hjelp av Rosa. Timene John og jeg underviste var konsentrert til bestemte uker og dager slik at vi fikk tid til å gjøre de andre oppgavene som ventet oss i Saramiriza, ikke minst på Helsesenteret. Dessuten måtte vi reise til Iquitos, Lima og Piura i de ukene kurset varte, både i forbindelse med Helsesenteret og salget av Doulos. Kurset ble til stor velsignelse for elevene som takket for undervisningen på avslutningsmøtet den 11. juni da de fikk sine diplom for å ha fullført det første kurset på Bibelseminaret. Alle ønsket å komme tilbake til sitt andre kurs om et år. Helgen etter ble Rosa og Edgard innsatt som pastorspar i menigheten «Casa de Oración» i Saramiriza.

Det store bilde viser avslutningen av det første kurset på Bibelseminaret våren 1995. Kjøkkenet og matservering.


Bibelseminar for den andre gruppen elever – Lars Svensson og team kommer fra USA.
Den 16.oktober kom et nytt kull på 23 elever til det andre kurset i Saramiriza som nå gikk over 6 uker. I alt var 20 landsbyer inkludert Saramiriza representert på de to kursene i 1995 med til sammen 48 elever. Elevene på dette kurset fikk en spesiell praksis i husbygging i løpet av de ukene de var i Saramiriza. Da ble drømmen om et eget hus til blant annet Bibelseminaret en realitet, og byggingen kunne starte mens det var mange sterke og villige hjelpere for hånden.
Det var en gledens dag da vi på sensommeren, fikk nyheten fra Lars Svensson i Christian Life Church i Chicago at han, Willard Hacker og et nytt bekjentskap, Weine Maki ville komme i oktober/november for å hjelpe til med byggingen av bibelkurshuset som det ble kalt. Da hadde vi hatt kontakt med Lars om dette prosjektet en tid. Salget av Doulos, samt andre gaver til bygget la det økonomiske grunnlaget, og vi var ivrige etter å komme i gang. Teamet som Lars ledet i organisasjonen «Legmenn for misjon», betalte alle reisene sine selv, inkludert alt verktøyet de hadde med seg. Dessuten hadde de som regel samlet inn gaver til prosjektene som de skulle være med på å bygge.

Bibelkurshuset og vanntanken ble bygget av våre venner fra USA med god hjelp av elevene på Bibelkurset høsten 1995.


De kom med fly fra Yarina i to puljer i slutten av oktober. Et av småflyene var nesten fullpakket av verktøy, både manuelle og elektriske, foruten en god del hermetikk og andre matvarer og godsaker fra USA. Forrige gang Lars og Willard var hos oss sammen med to andre, var i januar 1992 da de satte opp huset vårt i Saramiriza etter å ha flyttet det fra Betania. Vi bodde i flodbåten Doulos i den tiden, mens de bodde i rom på Helsesenteret. Det var den gangen enda ikke i full drift. Nå bodde de i hos oss, noe de uttrykte stor glede og takknemlighet over. For oss var det en ære å ha disse vennene på besøk.


Avslutningen av kurset – Teamet reiser hjem – Vi til Piura.
Teamet var i en hel måned og jobbet fra tidlig til sent med å få satt opp huset som John hadde tegnet og kjøpt inn alle materialene til før de kom. Bibelskoleelevene var til god hjelp i denne tiden. Både de og venner i menigheten utførte et stort dugnadsarbeid som gjorde at det bare gjenstod mindre arbeid før bygget var helt ferdig da teamet måtte reise hjem. Under huset som stod på sementpåler, murte Lars opp en stor vanntank til oppsamling av regnvann fra det store bøleblikktaket. Både kokkene og vannbærere var glade og takknemlige for denne vannforsyningen like ved kjøkkenet. Vanntanken ble til stor nytte ved senere kurs og andre tilstellinger i menigheten i Saramiriza i årene som fulgte.
Dette andre kurset ved Bibelseminaret avsluttet med avskjedsmøte og utdeling av diplomer den 26. november. Disse elevene var også inspirerte til å fordype seg mer i temaene de hadde studert, og alle ønsket å komme tilbake til sitt andre kurs neste år.

Avslutningsmøte og -fest for den andre gruppen av elever på Bibelseminaret. Morgenbønn før dagens studier starter.

Dagen etter avslutningen, gjorde menigheten i stand en avskjedsfest for elevene og for Lars og Willard . Weine måtte reise videre en uke før de andre. Lars og Willard hadde fått mange venner i Saramiriza som viste stor takknemlighet for deres innsats for misjonsarbeidet i jungelen både denne gangen og tidligere. De reiste tilbake med småfly til Yarina og derfra videre til Lima og USA. John ledet dugnadsarbeidet på bibelskolehuset et par uker inn i desember før vi måtte tilbake til Piura. Bibelskolehuset ble til stor velsignelse for arbeidet i og utfra Saramiriza og er det fortsatt. Vi fikk reise med helikopter fra Petroperu (det peruanske statlige oljeselskapet) til deres pumpestasjon i Bagua, og derfra med buss til Piura. Det var ikke alltid det lykkes å reise med Petroperu inn til jungelen, men ut av jungelen var det ingen problem selv om det kunne bli en del venting av og til.

Vi er takknemlige for Petroperus velvillighet når det gjelder våre reiser til og fra Saramiriza i disse årene. Men fortsatt var Jaars flyvninger til stor hjelp i arbeidet.