Kp. 62 står øverst på kategorien “Dagligliv i jungelen”, mens kp.64 står på “Mangfoldig misjonsarbeid” ovenfor dette kapittelet.
En misjonærfamilies hverdagsopplevelser i Peru – fra Andes til Amazonas.
Evangelisering, bibelundervisning og fast virksomhet 1978 – 1980.
Vi var stadig på reisefot disse årene for å besøke landsbyene som lå spredt langs Marañon fra Borja i vest til San Lorenzo og utposter rundt munningen av Pastaza elven i øst. Det var for det meste Rudolf og jeg som reiste, som oftest hver for oss for å nå så mange steder som mulig. Med husbåten Alli Shungo var hele familien av og til med på reisene. Noen av ungdommene og evangelistene besøkte også landsbyer i nærheten av Tigre Playa og San Lorenzo. Mange ble frelst og døpt i disse årene, både i landsbyene langs Marañon og i indianerlandsbyene i elvene Morona, Pastaza, Potro og Cahuapanas. Det var et stort behov for bibelundervisning i de nye vennegruppene.
I november 1978 skriver jeg i et misjonsbrev at det nå er faste møter på 18 steder. På disse stedene var det en leder som samlet de troende til bibellesning, bønn, sang og vitnesbyrd. Lederen var også ny i troen, men viste iver for at de andre i landsbyen skulle oppleve det samme som han og familien hans. Bibelkursene på Tigre Playa gav dem mer forståelse av Guds Ord, samtidig som de leste og studerte Bibelen hjemme. De fleste landsbyene var små, og møtene ble holdt i huset til lederen eller i skolen. Men i løpet av de følgene årene bygdes det enkle kirker med tak av palmeblad i flere av landsbyene, mens det på noen større steder ble bygd kirker med vegger av sagde bord og tak av bølgeblikk.
Evangeliet går fram midt i motstand og vanskeligheter.
Samtidig med framgang for Evangeliet, opplevde vi motstand av mange slag. I noen landsbyer blant indianerne stod trolldoktoren imot evangeliet. De var redd for å miste sin inntekt og dominans over folket. Enda hendte det at de gamle skikkene med tro på trolldoktorens makt til å kaste sykdom på folk og påfølgende hevnaksjoner, gav seg utslag i fiendskap og drap. Noen oppsøkte igjen trolldoktoren for at han skulle mane ut sykdommene ved å røyke ut de onde åndene med hjemmedyrket tobakk og suging på det syke stedet. Andre falt tilbake i alkoholisme og trakk seg vekk fra fellesskapet i menigheten. Mange av dem tok senere et oppgjør med sitt tidligere liv og kom tilbake til menigheten.
I noen indianerlandsbyer hendte det at unge kvinner tok sitt liv med den giftige planten barbasco, som de vanligvis brukte til fisking i små bekker. Vi ble fortalt at det ikke hadde hendt på flere år, da et par av lederne i en landsby i bielven Achayacu kom til Tigre Playa og fortalte at to kvinner hadde tatt sitt liv i løpet av noen dager og et par andre truet med å gjøre det samme. Årsaken var at den ene ble giftet bort mot sin vilje, og den andre fordi mannen hennes rømte med en annen kvinne da hun ikke ville akseptere at han skulle ta seg en ny kone. Det var enda vanlig med to og tre koner blant indianerne den gangen. Det var sorg og forvilelse i landsbyen, og de ba oss komme for å gi råd, be og undervise fra Bibelen.
John på vei til besøk i en indianer landsby. Awajun indianere som lytter til Evangeliet på midten av 1970-tallet.
Jeg pakket myggnettet, luftmadrassen og litt klær i den vanntette sekken og gjorde ferdig motor og bensin til den lange reisen oppover denne bielven som munner ut like ovenfor Tigre Playa. Tidlig neste morgen reiste jeg og en medarbeider opp til landsbyen. Etter tre dager i bønn og faste sammen med de troende på stedet, var det som en mørk og tung sky løftet seg opp og forsvant. Atmosfæren ble helt forandret. Guds kraft og lys virket til omvendelse og full overgivelse til Jesus for mange i denne awajun landsbyen. Mange familier ble forsonet, og det ble slutt på selvmordene i Achayacu.
Dessverre fikk vi og vennene også møte motstand fra prest og nonner i den katolske kirken i San Lorenzo. I noen av landsbyene, spesielt i nærheten av San Lorenzo ble de nye troende fortalt at barna deres ikke fikk gå på skolen, studere videre eller få jobb dersom de ble evangeliske. Etter det vennene fortalte oss, ble folk i landsbyene bedt om å jage oss med kjepper når vi kom på besøk. Det ble sagt at vi forkynte vranglære. Folk visste ikke helt hva de skulle tro, og noen trakk seg tilbake fra møtene en tid. Men vi ble aldri jaget fra noe sted verken med kjepp eller på annen måte!
Vi visste at det var trosfrihet i Peru, og at dette de fikk fortalt om skolegang og jobb ikke stemte. På neste tur til Iquitos kjøpte jeg en bok utgitt av Undervisningsdepartementet med lover og regler vedrørende undervisningssystemet fra barneskolen og opp til universitetet. Der fant vi svart på hvitt at alle uansett tro hadde rett til utdannelse. Det stod til og med de som ikke var katolske, om ønskelig kunne få fritak eller få undervisning i sin tro av en lærer eller prest fra sin kirke de par timene i uka det var opplæring i den katolske læren, som var statens offisielle kirke.
Jeg vet ikke hvordan dette fungerer i dag, men slik var det da. Vi tok kopier av sidene om dette og delte ut til lærere og foreldre på de aktuelle stedene. På denne tiden fikk den katolske kirken i San Lorenzo forsterkning av noen colombianske nonner som et par år reiste mye til landsbyene langs Marañon, noe de ikke hadde brydd seg om tidligere. Det ble lite ute av deres forsøk på å danne katolske grupper i dette området. En av de colombianske nonnene som var lærer på deres skole i San Lorenzo, kom til oss en dag og ville kjøpe flere Nye Testamenter i pocketutgave i et mer moderne og lettlest språk enn tidligere oversettelser. Hun hadde vært på møter blant karismatiske katolikker i Lima, og ville at elevene hennes skulle få bedre forståelse av evangeliet. Hun reiste glad tilbake med en eske med de nye testamentene. Ikke lenge etter hørte vi at hun dessverre var blitt sendt tilbake til Colombia.
Bibeluker på Tigre Playa, i San Lorenzo og i flere andre landsbyer.
Helt fra kirken på Tigre Playa ble innviet våren 1973, hadde vi årlige stevner eller bibeluker på Tigre Playa. Etter et par år arrangerte vi i tillegg en bibeluke i året for dem som tok lederansvar på sine steder. Ganske snart etter at vi kom tilbake i februar 1977, hadde vi en bibeluke for barn og voksne i San Lorenzo. Ettersom arbeidet vokste i San Lorenzo og i landsbyene videre nedover Marañon, samlet de årlige bibelukene der mye folk og ble til stor hjelp og velsignelse for de nyfrelste i dette området. På Tigre Playa måtte vi bygge en ny ganske stor bambushytte i tillegg til den vi hadde fra før, for å få plass til alle som kom. Mange sov også i kirken. Men det ble for mye folk mot slutten av 70-tallet, slik at det i tillegg til lederkursene og bibelukene på Tigre Playa, ble holdt bibeldager i noen av landsbyene dit venner fra nabolandsbyer ble invitert. Det var ikke plass til alle som ville komme på Tigre Playa.
Det største bildet er fra bibeluke og møter i San Lorenzo i 1977, men det andre er fra bibeldager i den første kirken i Saramiriza noen år senere.
Helt fra begynnelsen av hadde vi hjelp til undervisningen på de fleste bibelukene av evangelister, pastorer eller misjonærer fra andre steder i Peru. En av evangelistene som hadde besøkt oss noen ganger, var Luis Alberto Gonzales fra Huancayo. Han hadde også hjulpet til i misjonsarbeidet i Perene der Gunnar Vervik ble kjent med ham og inviterte ham senere til Tigre Playa. I januar 1979 underviste jeg på et bibelkurs for ungdommer i Perene invitert av Liv Haug. Da traff jeg igjen Luis Alberto som også underviste på kurset. En ettermiddag vi var nede ved elven og badet sammen med ungdommene, ble sønnen til Luis Alberto og Christina tatt av strømmen og ble borte under vann. Samuel var 12 år og deres eneste barn. Alle var med å lette til det ble mørkt. Først den fjerde dagen ble han funnet omkommet. Det var stor sorg og triste dager for oss alle. Gud gav stor styrke og trøst til Christina og Luis Alberto. De fikk ikke flere barn, men fortsatte i tjenesten fram til dags dato, nå i hjembyen sin. På tross av denne triste hendelsen, ville Luis Alberto besøke jungelen i nord igjen. Senere ble det avtalt at han skulle komme til bibeluka i februar 1980 og være i området i tre måneder.
Det lille bildet viser elven ved Perene ved lavvann, og broa som Liv Haug fikk bygd noen år senere. Det andre bildet er fra et bibelkurs i Perene da Gro også var med og underviste. Her er det prøve!
Bibeluker våren 1980
Gro skriver i et brev senere om det som hendte da tiden for bibeluka i 1980 nærmet seg: «Vi så fram til at Luis Alberto skulle komme for å hjelpe til på bibeluka. Rudolf var enda i Lima der han skulle opereres for brokk. Jeg var ikke i særlig form etter nok en mageinfeksjon. Dessuten tok skolearbeidet mye tid, selv om Martha også tok noe av min jobb på skolen under bibeluka. Elevene fikk noen timer fri i løpet av de dagene. Eva hadde hendene fulle med syke og vaksinering mot meslinger som vi var blitt bedt om å gjøre av helsemyndighetene. Martha og jeg hjalp til med vaksineringen når vi hadde mulighet til det. Like før bibeluka skulle starte, fikk vi beskjed om at Luis Alberto var blitt syk og måtte utsette reisen til jungelen. Gunnar Vervik som var i Chulucanas den tiden, ville komme isteden. Men det la seg ikke til rette med transport til Tigre Playa, så han kom heller ikke.”
“Folk kom i båter og kanoer fra fjern og nær for å være med på bibeluka. Det var i alt 124 innskrevne fra tre indianerstammer inkludert troende fra de spansktalende landsbyene. Heldigvis hadde vi mye mat, og vennene hadde også med seg tørket kjøtt og fisk, skilpadder, yoka og bananer. Men den store utfordringen for John var alle bibeltimene uten den forventede hjelpen. Eva og jeg trådte til og tok noen timer. Det samme gjorde evangelistene Marcial og Humberto. Lederne fra landsbyene fikk ansvar for å lede og tale på kveldsmøtene. Det ble en herlig bibeluke! Noen ble døpt, og flere ble åndsdøpt i løpet av uka.
Da alle hadde reist hjem til sine steder, kom det et fly fra Wycliffe basen i Yarina der Luis Alberto hadde fått plass. Vi var veldig glad for at han var blitt frisk nok til å komme. Samme dagen kjørte han og John ned til San Lorenzo for å undervise på bibeluka som var tillyst der. Det var 75 deltagere fra San Lorenzo med utposter og mange flere på kveldsmøtene. John kom hjem etter den uka, mens Luis Alberto ble med pastoren i San Lorenzo, Humberto, til utpostene nedover langs Marañon der de hadde en veldig fin tid. Senere reiste han sammen med John oppover elva fra Tigre Playa der de hadde bibeldager i noen av landsbyene, også i Puerto America ved munningen av Morona. Glade og takknemlige kom de hjem etter oppmuntrende samlinger på utpostene helt opp til Borja.»
Luis Alberto får skyss med et fly fra Wycliffe da han skal hjem etter besøket i 1980. Rudolf hadde da kommet hjem fra Lima. Dåp på Tigre Playa samme år.
I et brev til misjonssekretær Hans Svartdahl skriver jeg den 3.april -80: «Arbeidet her har vokst mye de siste årene, og vi takker Gud for det Han gjør. Nå er det 24 vennegrupper som har sin egen leder med faste ukentlige møter. Menighetene er ikke store, noen har bare 5-6 døpte, mens de største er på 35- 40 døpte medlemmer. Men mange flere kommer til møtene. Evangelisten Luis Alberto som hjelper oss her noen måneder nå, er til stor velsignelse i arbeidet. Mange har blitt frelst og døpt i løpet av denne tiden. Hittil i år har vi fått døpe 68 venner, slik at det nå er nærmere 300 aktive døpte kristne i dette distriktet. Det er et stort takkeemne. Vi gleder oss over å se at de ledende brødrene viser iver for å vinne andre for Kristus. Vår oppgave går nå mer og mer over til å undervise de nye lederne og evangelistene. Det er et stort behov for undervisning i Guds Ord.»
Rudolf kom hjem fra Lima etter to operasjoner i slutten av mars. Det var stor aktivitet og mye å gjøre på alle områder denne våren, slik det vel egentlig var hele denne perioden. Samtidig med det evangeliske arbeidet var det stor aktivitet og mye jobb både på den norske skolen og ikke minst i helsearbeidet som bare økte for hver dag. Det skriver vi mer om i neste innlegg.
